Fotens anatomi

4.9/5 (46)

Artiklene på ullevalkiropraktor.no er skrevet av kiropraktorer med lang erfaring med rygg, nakke og andre muskel- og skjelettplager.

Alle artikler blir gjennomgått av en av våre redaktører med medisinsk bakgrunn (kiropraktor). Ved behov konferer vi med vårt medisinske fagpanel.

Vi  er nøye på å bruke kildehenvisning i artiklene, men vårt fokus er å skrive lettfattelige artikler for folk flest.

Vi ønsker at våre artikler skal være så nøyaktig som mulig. Oppdager du feil eller mangler, setter vi stor pris på om du gir beskjed om dette.

LES MER: Kvalitetssikring av vårt medisinske fagpanel

Mange oppsøker kiropraktorer for alt fra akutte til langvarige fotplager. Der noen har en god forståelse av hvordan foten, fotens bindevev og muskulatur fungerer, er det mange som synes at dette kan virke veldig komplisert. Denne artikkelen vil ta for seg normal fot og ankel anatomi, og vanlig problematikk som kan oppstå i de forskjellige områdene, for at du skal få en bedre forståelse for fotens oppbygging, og hvorfor ting av og til går galt.

Fot og ankel

Hver av føttene dine består av totalt 26 ben, 33 ledd og over 100 muskler, sener og leddbånd. De er ett fantastisk fintfølende organ som er viktig for alt fra balanse, avlastning, samt den kan registrere selv små endringer i konturer og helninger i underlaget. Dette krever ett evig pågående samspill mellom styrke, balanse og stabilitet. Anatomisk er føttene dine er i utgangspunktet formet relativt likt som hendene våre, men over tiden har de utviklet seg for å bære kroppen i oppreist stilling. For å forenkle anatomien velger vi ofte å dele foten videre inn i forfot, mellomfot og bakfot.

Føttene dine endrer seg opp igjennom livet, og vil tilpasse seg omgivelsene sine. Der vi for noen generasjoner tilbake hadde begrenset tilgang på sko, har vi i dag sko i alle former og fasonger tilpasset forskjellige typer bruk. Dagens fot blir derfor brukt på en annen måte og på andre underlag enn tidligere, i tillegg lever vi i dag lenger enn noen gang, og prevalensen av fotproblematikk er derfor mer aktuell enn noensinne.

Bakfot

Bakfoten er en sterk struktur holdt sammen av kraftige leddbånd og store ledd. Fotens største knokkel er hælbenet (calcaneus), og den ligger i bakfoten. Hælbenet bærer vristbenet (talus) som igjen danner ankelleddet med skinne- og leggbenet (tibia og fibula). Under selve hælbenet ligger ett lag med fett, som vi kaller en fettpute, dette er med på å dempe trykket som oppstår under gange.

På selve hælbenet fester blant annet akillessenen og plantar fascia senen seg, varig overbelastning i dette området kan føre til plager som :

Ankelleddets utforming tillater at foten din kan bevege seg opp (dorsifleksjon) og ned (plantarfleksjon), samt en grad av innover (inversjon) - og utover (eversjon) bevegelse. Dette gjør at foten din er relativt allsidig, og at du kan holde kroppen rett selv i områder med helning.

Leddbåndet mellom vristbenet og hælbenet er ofte utsatt for skader. Forstuinger, og avvrivning av leddbånd er ikke uvanlig. Ankel bevegelse

Mellomfot

Mellomfoten består av fem irregulært formede ben. Båtbenet (navicular) er forbundet med vristbenet, og ligger på innsiden av foten, det er en viktig struktur for vurderingen av plattfot. På yttersiden ligger terningbenet (cuboideum) og foran ligger de tre fotrotsknoklene (cuneiforma).  Disse benene danner fotbuene, og fungerer som en støtdemper ved å fordele belastningen i foten over et større område. Mellomfoten er forbundet med bak- og forfoten av muskler og plantar fascia senen. Når vi blir eldre vil leddbåndene i mellomfoten miste mye av sin elastisitet og kraft, som kan føre til at fotbuen synker, at du får en bredere fot, som kan gjøre at skotøy ikke passer lenger.

En av de store utfordringene i mellomfoten er belastningen som oppstår i fotbuene. En av de vanligste fotplagene er overbelastning og slitasje av plantar fascia senen.

I mellomfoten finner vi også fem mellomfotsben (metatarser), disse mellomfotsbenene har ikke egne navn, men blir identifisert ved hvilken tå de er forbundet med. Vi starter å telle nærmest midtlinjen, dvs første metatarsal er til stortåen, og femte metatarsal til lilletåen din. Smerter i flere forfotsben kalles metatarsalgi

Ved feilbelastning over tid kan man irritere nervevevet som ligger mellom disse mellomfotsbenene, typisk er dette vanligst mellom 3- og 4, eller 4- og 5 metatarsal. Denne fotplagen er kjent som Mortons nevrom.

Forfot:

Forfoten består av tærne våre, disse tilsvarer fingrene våre på hendene, men er kortere, og har mindre bevegelighet. Vi har betydelig dårligere evne til å gripe med tærne enn med hendene, men gripeevnen kan trenes opp til en viss grad og anbefales som en del av behandlingen av flere fotproblemer. Stortåen (hallux) din har kun to ben, mens de resterende tærne har tre. Stortåen og stortåleddet bærer også den største belastningen av tærne, og kan derfor være mer utsatt for skader og plager.

På undersiden av stortåleddet ligger to seneben (sesamoid), disse er erteformede og er innkapslet i en av senene som går ut til stortåen, deres funksjon er mest sannsynlig å modifisere trykkbelastninger, minske friksjon, og endre retningen på muskeldraget.

Ved bruk av smale og/eller høyhælte sko over tid kan man endre belastningen som går igjennom stortåleddet såpass at hele stortåen begynner å bevege seg vekk fra midtlinjen. Over tid kan dette føre til slitasje og store plager i stortåleddet, spesielt under belastning. Denne plagen er kjent som hallux valgus, og er spesielt vanlig hos kvinner.

Også revmatiske plager kan sette seg i foten, urinsyregikt blir ofte først oppdaget når man får en kraftig og meget smertefull betennelse, og aller vanligst er det at stortåens grunnledd blir rammet. Hvis dette utvikler seg til å bli en kronisk tilbakevendende plage, kan det påføre ytterligere skade på ledd, sener og andre vev i nærheten. Les mer om hvordan du kan bli kvitt urinsyregikt her.

Konklusjon

Føttene dine er komplekse redskaper med rom for videreutvikling, føttenes egenskaper for å fordele belastningen den blir utsatt for er ikke annet enn fantastisk. Mange som leser denne artikkelen har kanskje hatt, eller har smerter i føttene, og det er viktig å sette pris på at alt føttene dine har tålt, og videre må tåle i løpet av ett liv. Ja, ting kan gå galt, overbelastninger, betennelser, og skader kan oppstå, de kan være smertefulle, og gå utover livskvaliteten. Heldigvis er det ofte behandlinger, øvelser, og andre tiltak man kan gjøre for å øke livskvaliteten og i mange tilfeller bli helt kvitt plagene.

Jeg håper at du ved denne artikkelen har fått ett litt større innblikk inn i fotens anatomi og utviklingen av ett knippe plager. Ikke nøl med å stille spørsmål i kommentarfeltet under om du skulle brenne inne med spørsmål.

 

Likte du artikkelen vår? Legg igjen en ærlig stjernevurdering

Espen er kiropraktor ved Ullevål Kiropraktorklinikk og behandler smerter i rygg og nakke, i tillegg til smerter i hofte og føtter.  Espen har mye fokus på opptrening og rehabilitering.
Feltet er påkrevd.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

12 kommentarer på "Fotens anatomi"

  1. Veldig interessant og lærerikt. Sliter med konstante "elektriske strømninger " under selve foten"og smerter ved å gå barbent på ujevnt underlag. Har vært hos nevrolog som har gitt meg diagnosen "uspesifisert polynevreopati". Og i følge han og fastlegen er det lite å gjøre med det. Har imidlertid vanskelig med å slå meg til ro med det og ønsker en dobbelsjekk.

    1. Hei Arnfin,

      Flott å høre at du likte artikkelen. Det kan være hjelpsomt å ta en ekstra titt på foten, for å se om det er andre irritasjoner rundt nervene som er med å forverre plagene.

      Mvh Espen

  2. Hei!

    Jeg har i det siste året slitt med et problem i ankelen utside. MR i juli -19 viste væske i ankelleddet og i senen som går rett under ankelknoken. Dengang var knoken og området rundt ganske hovent. Det er det ikke lenger, men jeg har fått mer smerter fra senen og ligamentet i forkant av knoken (litt ovenfor senen). Senen er hoven der og vond når jeg trykker ganske forsiktig på den.
    Jeg har de siste tre uker vært forsiktig med å gå samtidig som jeg har prøvd akupunkturbehandling. Jeg har hatt seks behandlinger uten særlig effekt på akkurat dette. Nå har jeg bestilt time hos lege for å få utredet mer. Jeg fikk en injeksjon med kortison hos ortoped på sykehuset i oktober. Liker ikke kortison, men det er vel det som blir prøvd igjen, kan jeg tenke meg. Jeg har skjønt at det kan opereres hvis plagen er forårsaket av for trange forhold for senen.
    Når jeg går, kjennes det ut som om senen er for kort, og det kan kanskje tyde på at den ikke får beveget seg som den skal.
    Jeg ble operert i kneet for to år siden. Da fikk jeg en knusningsfraktur i ytre malleol på tibia på samme ben som jeg nå har plager med. Det ble satt inn plate og fire skruer.
    Jeg har tidligere hatt behandling hos kiropraktor pga rygg og nakke. Har ikke tenkt at dette kan hjelpe i denne forbindelse, men det kan være interessant å høre hva du tenker.
    Med hilsen
    Anne Grethe

    1. Hei Anne Grethe,

      Forsøker å forstå alt rett, for to år siden fikk du ett fraktur i malleolen på tibia (dvs innside av ankel), men ble operert i kneet? Har du forsøkt noen form for rehabilitering/opptrening?
      Kortison er ofte hjelpsomt på smerter i en periode, men har liten/ofte negativ effekt på vevet, spesielt ved gjentagende injeksjoner, så diskuter dette nøye med lege. Behandling av rygg og nakke vil jo primært være for å hjelpe andre stivheter og plager som kan oppstå i etterkant pga kompensasjonsmekanismer.

      Mvh Espen

  3. En god og instruktiv artikkel. Hadde vært fint med en oppfølger om sko som en konsekvens av plager som blir omtalt, eller sko som kan forebygge framtidige plager.

    1. Takk for tilbakemelding Aage,

      Den artikkelen du ønsker har vi allerede forsøkt å få publisert her, vi forsøker også å oppdatere denne med jevne mellomrom for å inkludere flere fotplager.

      Mvh Espen