Hjelper kortisonsprøyte mot akillestendinitt?

Ingen rangeringer enda.

Artiklene på ullevalkiropraktor.no er skrevet av kiropraktorer med lang erfaring med rygg, nakke og andre muskel- og skjelettplager.

Alle artikler blir gjennomgått av en av våre redaktører med medisinsk bakgrunn (kiropraktor). Ved behov konferer vi med vårt medisinske fagpanel.

Vi  er nøye på å bruke kildehenvisning i artiklene, men vårt fokus er å skrive lettfattelige artikler for folk flest.

Vi ønsker at våre artikler skal være så nøyaktig som mulig. Oppdager du feil eller mangler, setter vi stor pris på om du gir beskjed om dette.

LES MER: Kvalitetssikring av vårt medisinske fagpanel

Kortisonsprøyte mot akillestendinitt

Akillestendinitt er en smertefull tilstand i leggen som ofte forekommer hos idrettsutøvere (spesielt løpere). Mosjonister og eldre, de som er plattfot eller overpronerer kan også være utsatt for senebetennelse i akillesenen. Kortisonsprøyte har lenge vært brukt i behandling av denne tilstanden, men er det egentlig fornuftig?

Akillestendinitt karakteriseres som en brennende smerte og stivhet 2 til 6 cm ovenfor hælen. Smertene kan oppleves verre om morningen og forbedres med bevegelse, for å så bli verre igjen etter at aktiviteten er avsluttet. Hvis tilstanden blir kronisk kan smerten være konstant og for noen svært intens. Senen er ofte veldig øm å ta på og en fortykkelse er ofte til stede. Smerten kan noen ganger gå ned i ankelen og under foten.

Les hvilke andre tilstander som oftest kan forårsake smerter i foten og ankelen.

Akillessenen er den største og mest sårbare senen i kroppen. Den er en forlengelse av gastrocnemius- og soleus musklene i nedre del av leggen og fester inn i calcaneus (hælen). Senen er sterk, men ikke veldig fleksibel. Når den utsettes for mye belastning eller feilbelastning kan den utsettes for mikrorifter som senere kan lede til senebetennelse (tendinitt), slitasjeforandringer og til og med rupturer.

Kortisonsprøyte mot akillesbetennelse

Kortisonsprøyte har lenge blitt brukt ved akillestendinitt, men hva sier forskningen?

En nylig studie vurderte effekten av kortisonsprøyte mot akillestendinitt. Forskerne fant en positiv korttidseffekt ved bruk av kortisonsprøyte. Det var derimot ingen forskjell i funksjonsnivå mellom de som fikk kortisonsprøyte de som fikk placebo og de som ikke fikk noen behandling i det hele tatt (1). I andre studier så man på bivirkninger etter bruk av kortisonsprøyte mot akillestendinitt ved idrettsskader. I 25 av studiene fant man kun få og ikke alvorlige bivirkninger. 18 studier rapporterte komplikasjoner med sene- og fasciaruptur  som de mest dominerende. Disse studiene var imidlertid alle enkeltstudier der det er vanskelig å påvise årsakssammenheng mellom behandling og komplikasjon (2). Studier på dyr viste derimot at kortisonsprøyte som ble satt inn i senen faktisk hadde en negativ effekt og bidro til redusert styrke i senen og at dette potensielt kan lede til seneruptur. Andre studier viste negativ effekt på leddbånd og leddbrusk også (2, 3).

behandling av akillestendinitt

Hva er alternativet til kortisoninjeksjon ved akillestendinitt?

En analyse fra 2009 viste at eksentrisk trening hadde best effekt for behandling av akillestendinitt. Resultatene fra disse studiene viste også at trykkbølgebehandling og innleggsåler kan ha en positiv effekt ved behandling med kortisonsprøyte mot akillestendinitt (4). Vi har laget et treningsprogram for plantarfascitt og akillestendinitt som du kan laste ned gratis.

En nylig studie, undersøkte effekten av eksentrisk trening i forhold til heavy slow resistance training (HSR). Studien viste at både eksentrisk trening og HSR hadde like gode og langvarige resultat (5). Eksentrisk styrketrening er en treningsform der muskelfibrene aktiveres mens de forlenges. Heavy slow resistance training er en treningsform der det benyttes tre sekunders eksentrisk fase og tre sekunders konsentrisk fase, der repetisjoner reduseres gradvis som vekten økes i løpet av 12 uker.

En annen behandlingsmetode som også har god effekt på senebetennelser slik som akillestendinitt er kald laser. Behandling med laser reduserer betennelse, smerter, og øker tilhelingen av senen og gjør den sterkere (6 7). En norsk studie  konkluderte med at kombinasjonen med 12 laserbehandlinger fordelt over 4 uker  samtidig som pasienten trente eksentrisk trening, slik som beskrevet tidligere, hadde veldig god effekt sammenlignet med eksentrisk trening alene (8).

På bakgrunn av resultatene funnet i de ulike studiene er heavy slow resistance trening eller eksentrisk trening å anbefale i kombinasjon med laserbehandling fremfor kortisonsprøyte. Det bør utvises varsomhet, med tanke på mulig risiko for bivirkninger ved behandling med kortisonsprøyte. Trykkbølgebehandling og såletilpassing kan ha en positiv effekt ved behandling av akillestendinitt. Et annet medisinfritt alternativ er å spise et betennelsesdempende kosthold for å gi kroppen riktige byggestener til å reparere skadene i senen.

behandling av akillestendinopati

Hvis du eller noen du kjenner er plaget med smerter i leggen og ned mot hælen så kan det være akillestendinitt. Hvis ikke dette blir bedre innen relativ kort tid, kan fagkyndig helsepersonell slik som en kiropraktor eller fysioterapeut med komptanse innen fot og ankelplager hjelpe deg. Klinisk erfaring tilsier at leddmanipulasjon av ankel og fotledd i tillegg til bløtvevsteknikker har en gunstig effekt på disse plagene.

Det aller beste er uansett å bruke føre var prinsippet og forhindre å få disse plagene ved å forebygge smerter i foten ved hjelp av trening.

Nyere studier viser at det ikke ser ut til å være betennelse i såkalte senebetennelse, men heller en overbelastet sene. Og det diskuteres derfor i fagmiljøene om at det er fornuftig å gå bort fra betennelsesdempende medikamenter slik som Ibux (NSAIDS) og kortison (9 10).

Likte du artikkelen vår? Legg igjen en ærlig stjernevurdering

Feltet er påkrevd.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

2 kommentarer på "Hjelper kortisonsprøyte mot akillestendinitt?"

  1. Fin artikkel, men en viktig ting er utelatt her ift. at gjenstridig akillessenebetennelse alltid bør undersøkes av lege mht. at det kan være symptom på langt alvorligere sykdom - nemlig familiær hyperkolesterolemi med fortykking av hælsener som vanlig symptom på sykdommen. Dette er særdeles viktig at alt helsepersonell har en bevissthet om og kan hjelpe pasienten videre i systemet ift. utredning.

    1. Tusen takk for kommentar Hege. Jeg er helt enig i at helsepersonell skal være kjent med at akilles tendinitt kan være et symptom på familiær hyperkolesterolaemi, og henvise videre til fastlegen ved mistanke om dette. Hyperkolesterolaemi er normalt sett symptomfri, og det er kun enkelte som utvikler akilles tendinitt. Hvis en pasient med familiær kolesterolaemi utvikler akilles tendinitt, da vil han mest sannsynlig allerede ha utviklet andre tegn på sykdommen, som for eksempel hjerte og karsykdommer. Ofte er pasienten allerede kjent med dette og absolutt noe jeg som kiropraktor annen helsepersonell skal kunne plukke opp fra anamnesen og den kliniske vurderingen.