Opplever du smerter på yttersiden av ankelen, eller kanskje føles ikke ankelen så stabil ut som den en gang gjorde. En vanlig overbelastningsskade i ankelen er av senene til peroneal musklene. Denne artikkelen vil ta for seg hva overbelastning av peronealsenene er og hva du kan gjøre for å bli kvitt plagen.
Hva er peroneal senebetennelse
På yttersiden av leggen vår ligger det to muskler kalt peroneus longus og peroneus brevis, og er musklene som sammen utgjør det vi kaller den laterale losjen i leggen. De peroneale senene går på baksiden av kulen på yttersiden av ankelen, hvor de deler seg og den ene senen fester på midten av yttersiden av foten, mens den andre fester seg på undersiden av foten (1).
Funksjonen til disse musklene er hovedsaklig å trekke yttersiden av foten oppover, i bevegelsen vi kaller eversjon. Men disse senene er også hjelpsomme i å peke tærne vekk fra kroppen, og er derfor støttemuskler for akillessenen vår. Dette gjør at peronealsenene er viktige for ankelstabilitet, og er meget aktive i selv hverdagslige belastninger som vanlig gange, som gjør senene utsatt for overbelastninger.
Som med andre overbelastningsskader av sener i kroppen kan plagen oppstå akutt, hvor vi kaller det en peroneal tendinitt, eller utvikles over tid hvor det kalles peroneal tendinose. Da det ofte kan være vanskelig å skille på disse tidlig i forløpet, går de under en samlebetegnelse kalt peroneal tendinopati.
Hvem får peroneal senebetennelse
Overbelastninger av peronealsenene kan oppstå enten etter akutte traumer, som f.eks etter et overtråkk av ankelen, men også ved gjentagende mindre overbelastninger over tid. Driver du med idretter med hyppig sideforflytning, som f.eks dans, fotball, basketball men også langdistanseløpere er utsatt. (2, 3)
I tillegg kan stivhet i leggmuskulatur, direkte traume mot ytterside av legg eller ankel, og raske belastningsøkninger gi økt risiko. Vi anbefaler at når du øker treningsmengden at du holder deg innenfor 10% belastningsøkning uke til uke for å redusere risikoen for overbelastningsskader. (4)
Risikofaktorer
- Ankelforstuelser
- Ankelinstabilitet
- Pes cavus (hulfot)
- Diabetes
- Økende alder
- Overvekt
Diagnostisering av peroneal senebetennelse
Peroneal tendinopati og andre smerter på yttersiden av legg og ankel blir som oftest diagnostisert på bakgrunn av din beskrivelse av plagen, samt tester utført av terapeut. Om du har smerter i over en uke uten bedring, eller ved større plager anbefales det at du tar kontakt med autorisert helsepersonell som lege, kiropraktor eller fysioterapeut.
Tilstedeværelse av smerte på ytterside av fot ved gange eller aktivitet, morgenstivhet, og smerte etter aktivitet er vanlig ved seneirritasjon. Ved manglende bedring innen forventet tidsramme, eller mistanke om annen skade kan terapeuten ønske å få et bedre innblikk av det skadde vevet, og videre bildeundersøkelser som MR, ultralyd eller røntgen kan vurderes.
Andre årsaker til smerter i ankel som må utelukkes
- Fraktur i ankel eller fot
- Leddbåndsskade
- Avvrevet sene
- Nerveskade - sinus tarsi syndrom
Behandling av peroneal senebetennelse
Som ved andre seneplager som oppstår etter overbelastning, er det ofte behov for en periode med alternativ trening uten løping og andre triggende aktiviteter for å tillate vevtilheling. Det er fortsatt anbefalt å holde seg aktiv, og gradvis øke belastning og returnere til vanlige aktiviteter når smertene har gitt seg.
Det å returnere til idrett, og å komme tilbake til samme nivå som du var før skaden, kan ofte kreve tålmodighet. Det er viktig å skynde seg sakte, slik at du unngår å forverre skade, eller påføre senen ny skade.
Avlastning og tilpasning av aktivitet
Første del av behandlingen innebærer å fjerne eller redusere den belastningen som har forårsaket irritasjonen. Dette betyr ofte at man i en periode må avstå fra løping, hopping eller andre aktiviteter med høy belastning på ankel og legg. I stedet kan alternative treningsformer som sykling, svømming eller styrketrening av overkropp og kjernemuskulatur være gode valg.
Ved kraftige smerter kan avlastning med teiping eller ortoser vurderes for å stabilisere senene og redusere belastningen i hverdagsaktiviteter. Det viktigste i denne fasen er å lytte til kroppen og ikke presse gjennom smerte.
Øvelser og opptrening
Når smerten er redusert, er det viktig å starte med målrettet opptrening for å styrke muskulaturen og øke belastningstoleransen i senene. Fokus bør være på kontrollerte øvelser som utfordrer peronealmusklene og forbedrer ankelstabilitet. Eksempler på gode øvelser inkluderer:
- Balanseøvelser på ustø underlag, som balansepute eller bosuball
- Eksentriske tåhev og eversjonsøvelser med strikk
- Gange på tå og hæl for å styrke hele ankelmuskulaturen
- Gradvis jogging i flatt terreng når smerten har avtatt
Manuell behandling
Manuell behandling kan være et nyttig supplement for å lindre smerte, forbedre sirkulasjon og redusere spenninger i omkringliggende muskulatur med fokus på å bedre din fotfunksjon. Manuell behandling er ikke en erstatning for øvelser, men kan være et verdifullt verktøy i en helhetlig tilnærming.
Trykkbølgebehandling
Trykkbølgebehandling (ESWT) er en ikke-invasiv metode som brukes for å stimulere tilheling i seneskader som ikke bedrer seg med tradisjonell behandling. Behandlingen innebærer at lydbølger med høy energi sendes inn i det smertefulle området. Dette kan føre til økt blodgjennomstrømning, smertelindring og stimulering av kroppens naturlige reparasjonsprosesser.
Trykkbølgebehandling kan være særlig aktuelt ved mer langvarige eller kroniske tilfeller av peroneal tendinopati, og gis ofte som et supplement til øvelser og annen behandling. . (2)
Konklusjon
Peroneal senebetennelse kan være en vedvarende plage som påvirker både idrett og hverdagsliv, men heldigvis finnes det gode og dokumenterte tiltak for å bli bra. Tidlig avlastning, riktig type øvelser og eventuell behandling hos terapeut kan gjøre veien tilbake til en smertefri hverdag både tryggere og raskere.
Vil du komme raskere i gang med gode øvelser for fot og ankel? Last ned vår gratis e-bok med enkle fotøvelser du kan gjøre hjemme
