Isjias fra korsryggsprolaps er en vanlig og smertefull årsak til ryggsmerter med strålesmerter ned i benet. Pasienter jeg ser i klinikken er ofte svært plaget, noe som går ut over dagligdagse gjøremål og betraktelig reduserer livskvaliteten til den rammede. De aller fleste blir bedre og trenger ikke operasjon, men hvor bra kan de som blir operert forvente å bli?
Hvem er denne artikkelen for?
Denne artikkelen skrevet for deg som:
- Du har kjent ryggprolaps og det vurderes eller du skal bli operert
- Du har allerede blitt operert for prolaps i korsryggen
- Du er helsepersonell som følger opp pasienter med prolaps
Kort om isjias
Isjiassmerter er nervesmerter som stråler langs isjiasnerven, som strekker seg fra nedre del av ryggen, gjennom hoftene, og ned i bena. Den aller vanligste årsaken til isjias er korsryggsprolaps der en av fiberringene mellom ryggvirvlene blir skadet og deretter presser på nerverøttene som går ut fra ryggen og ned til bena. Dette presset på nervene kan føre til bensmerte, nummenhet, prikking, eller svakhet i benet i de områdene som den involverte nerven går til (1).
Hvem blir vurdert for operasjon for prolaps?
Kirurgi vurderes for isjiaspasienter når konservative behandlinger, som kiropraktikk, fysioterapi og medikamentell smertelindring ikke fører til tilstrekkelig forbedring. Kirurgi kan være aktuelt for pasienter med vedvarende, sterke bensmerter og/eller betydelig funksjonshemming. I tillegg skal det hurtig vurderes av helsepersonell dersom det det oppstår alvorlige nevrologiske symptomer som lammelse, tap av følelse i setet eller tap av kontroll over blære og tarm (2). Målet med kirurgi er ofte å redusere trykket på nerveroten ved å fjerne eller redusere delen av skiven som klemmer på nerven.
I og med at mange av pasientene som kommer til meg har både langvarige og ofte svært kompliserte isjiasplager, har jeg også betydelig flere pasienter som enten allerede har blitt operert eller pasienter som jeg må henvise til kirurgisk vurdering.
Jeg opplever at flere har hatt forventninger om å bli helt bra etter operasjonen og også at mange synes det tar lang tid å bli helt bra etter operasjon. Derfor har jeg skrevet denne artikkelen om hva pasienter bør kunne forvente av bedring etter operasjon for korsryggsprolaps, for å gjøre det enklere for pasienter å få en bedre forståelse av hvordan forløpet etter en prolapsoperasjon normalt ser ut.
Forskning på korsryggprolaps
De siste 15-20 årene har det blitt utført svært mye god forskning på nettopp isjias og prolaps (3). Blant flere har forskergruppen til Machado og kolleger gjennomført en systematisk gjennomgang i 2016 (4), der de undersøkte flere forskningsrapporter for å få et bedre svar på hva pasienter som opereres for korsryggsprolaps kan forvente av bedring i årene som kommer etter operasjonen.
I Machados gjennomgang inkluderte de totalt 39 forskningsstudier med til sammen 13,883 pasienter som gjennomgikk kirurgi for isjias. Minimum oppfølging av pasientene i studiene var 3 måneder, og det lengste var hele 5 år etter operasjonen. De inkluderte kun forskningsartikler av studier som undersøkte forløpet av pasienter med korsryggsprolaps behandlet kirurgisk, med tanke på to faktorer: bensmerte og funksjonshemming.
Hvordan måles bensmerte og funksjon?
Normalt sett pleier smerte, enten i rygg eller ben, å bli gradert fra 0-10 på NRS (numerical rating scale) eller at pasienten setter en strek på en 10 cm linje som kalles VAS (visual analogue scale). Forskjellige studier i Machados gjennomgang brukte ulike metoder for å måle smertenivå, så forskerne omgjorde alle svarene til en felles skala fra 0 til 100.
Funksjonsbedring måles ofte ved endringer i pasientens daglige gjøremål. De vanligste validerte skjemaene for isjias og ryggprolaps er Oswestry Disability Index og Roland-Morris Disability Questionnaire, som er nyttige verktøy for å måle hvor plaget pasientene er i hverdagen (5, 6). I Machados gjennomgang kombinerte forskerne resultatene fra flere målinger av funksjonsnedsettelse til en felles score på 0-100, der 100 er det verste og null det beste.
Bedring etter prolapsoperasjon
Jeg har brukt tallene fra Machados studie, og laget to grafer som viser svært godt hvordan bedringen av bensmerte og funksjonstap utvikler seg etter en prolapsopersjon
Bensmerte etter prolapsoperasjon
Kortsiktig kraftig reduksjon av bensmerter:
På kort sikt, de første tre månedene etter kirurgi, rapporterer pasientene en markant reduksjon i intensiteten av leggsmerter. Før kirurgi var den gjennomsnittlige intensiteten av leggsmerter rapportert til å være 75.2 på skalaen fra 0 til 100. Denne intensiteten reduserte betydelig til 15.3 i løpet av de første tre måneder, noe som indikerer en betydelig forbedring i pasientenes tilstand etter kirurgisk intervensjon.
Langsiktig gradvis økning av bensmerter:
På lengre sikt viser grafen en stabilisering av smerteintensitet etter de første tre månedene, fram til 6 mnd etter operasjon. Ved 6 måneder etter operasjon var smerteintensiteten på 15.1, og økte deretter sakte til 16.2 ved 12 måneder, 18.0 ved 24 måneder, og til 21.0 ved 5 års oppfølging. Dette antyder at selv om kirurgi gir betydelig smertelindring på kort sikt, kan noen pasienter oppleve en viss gradvis økning i smerte over tid.
Funksjonshemming etter prolapsoperasjon
Kortsiktig god effekt:
For funksjonshemming viste studiene en lignende trend med betydelig forbedring på kort sikt. Funksjonshemming, som skåres på en skala hvor høyere tall indikerer større grad av funksjonshemming, falt fra en gjennomsnittlig verdi på 55.1 før kirurgi til 15.5 ved 3 måneders oppfølging.
Stabil langvarig bedring av funksjon:
Det reduserte nivået av forbedring holdt seg stort sett over tid, med en ytterligere liten reduksjon til 14.2 ved 6 måneder, og stabiliserte seg fra ca 12 mnd postoperativt og holder seg svært stabilt helt fram til 5 års oppfølging med 13.1 i funksjonsnedsettelse.
Disse funnene understreker effektiviteten av kirurgisk behandling for isjias på kort sikt, med signifikant smertelindring og forbedring i funksjon de første 3 mnd. Likevel indikerer den gradvise økningen i smerteintensitet over tid og stabiliseringen av funksjonshemming på lang sikt behovet for vedvarende oppfølging og potensielt tilleggsbehandlinger for å opprettholde disse forbedringene og håndtere symptomer over tid.
Det er viktig å huske at resultatet viser gjennomsnittet av plager. Dette betyr at noen av pasientene har mer plager og andre har mindre eller helt friske uten funksjonstap eller smerter.
Ønsker du å se hvordan du ligger an mtp funksjonsnedsettelse har vi gjort tilgjengelig disse funksjonsverktøyeen på nettsiden vår. Klikk på Oswestry Disability Index eller Roland-Morris Disability Questionnaire for å komme til verktøyet.
Hva betyr resultatene?
Machados analyse viste at symptomer på smerte og funksjonshemming reduseres betydelig i løpet av de første tre månedene etter operasjonen. Det er imidlertid viktig å merke seg at pasientene aldri opplevde fullstendig smertefrihet eller var helt uten funksjonshemming på lang sikt
Denne gjennomgangen tilbyr viktig innsikt for pasienter, helsepersonell som følger opp pasienter med prolaps, og forskere. Den understreker viktigheten av å ha realistiske forventninger til bedring etter kirurgi. Selv om pasienter kan forvente betydelig forbedring på kort sikt, må pasienter være forberedt på muligheten for vedvarende, mild til moderat smerte og funksjonshemming over tid.
For helsepersonell, legger disse funnene vekt på viktigheten av å gi grundig informasjon til pasienter om hva de kan forvente etter operasjonen, og nødvendigheten av forståelse av at pasienten kan ha langsiktig plager som kan behøve oppfølging og rehabilitering.
Hva slags plager pleier ryggopererte å ha?
Det jeg har erfart i oppfølging av pasienter som har blitt operert for korsryggsprolaps er at flere er plaget med en del smerter og stivhet fra korsryggen, spesielt om morgenen, i tillegg til noe bensmerter. Dette er i og for seg ikke så unaturlig siden de tross alt har gjennomgått en ikke-ubetydelig operasjon som vil medføre en god del arrvev. Arrvevet er ikke fleksibelt som vanlig muskelstruktur og ved mye arrvev kan det kjennes vondt og stramt. I tillegg er den skadde mellomvirvelskiven der prolapsen var, også endret seg fra den var helt frisk, slik at det også vil kunne være smerter som kommer fra selve skiven. Det vil også kunne være en del stram muskulatur som oppstår i korsrygg og setemuskulatur, som vi vet kan gi en del strålesmerter ned i sete og ben.
En god del, selvsagt ikke alle, opplever lettelse fra rygg og bensmerter ved å få forebyggende behandlinger hos kiropraktor. Dette vil ofte innebære å løsne på stramme muskler og ledd slik at ryggen kan bevege seg så smidig som mulig. I tillegg er regelmessige tøyningsøvelser viktig, spesielt for de som er stive og støle om morgenen.
En viktig komplikasjon som kan oppstå etter en prolapsoperasjon, som pasienter bør være oppmerksom på, er at et prolaps kan komme tilbake på samme sted (i samme skive) som der det opprinnelig ble operert. Dette kalles residivprolaps, som kan forekomme i ca 13% av prolapsopererte og oppstår typisk ved ca 2 år etter operasjon, men kan oppstå opp til 7 år etter operasjon (7). Residivprolaps vil ofte kjennes ut som de plagene en opprinnelig hadde med korsryggsmerte og strålesmerter. Erfaringsmessig ser vi at residivprolapser er mer krevende å behandle konservativt enn "vanlige" prolapser og ender ofte med ny operasjon.
Hva bør du som pasient tenke på?
Før operasjon: Forbered deg grundig og still spørsmål om hva du kan forvente deg av forbedring. Diskuter fordelene og risikoen ved operasjonen med din kirurg, inkludert potensielle langsiktige utfall.
Etter kirurgi: Ta en aktiv rolle i rehabilitering. Spør kirurgen når og på hvilken måte du kan starte opp med aktivitet og rehabilitering.
Langsiktig oppfølging: Forebyggende øvelser som inkluderer både tøying, styrkeøvelser og ikke minst helt ordinær mosjon slik som spasertur er svært nyttig. En del pasienter med langvarige korsryggsplager har glede av forebyggende behandling.
For en del pasienter med langvarige eller tilbakevendende korsryggsmerter vil forebyggende oppfølging hos kiropraktor og fysioterapeut kunne være nyttig (8) i følge funn fra The Nordic Maintenance Care program. En stor gjennomgangsstudie publisert i The British Medical Journal viser også at pasienter med langvarige korsryggsplager kan ha effekt av leddmanipulasjonsbehandling, som typisk utføres av kiropraktor (9). Det er viktig å merke seg at begge disse studiene har forsket på pasienter med langvarige korsryggsplager, og jeg er ikke kjent med om subgruppen "pasienter som har langvarige korsryggsplager etter prolapsoperasjon" har vært inkludert i disse studiene.
Avsluttende tanker
Det er viktig å sette realistiske forventninger til bedringen etter en prolapsoperasjon. I begynnelsen vil de fleste pasienter oppleve en rask forbedring i både bensmerter og funksjonalitet. Likevel, en viss grad av smerte og funksjonshemming kan vedvare, i noen tilfeller opptil 5 år etter operasjonen (og sannsynligvis lenge). Interessant nok viser forskning at bensmerten kan øke noe fra 6 måneder til 5 år postoperativt, noe jeg håper det vil forskes mer på for å finne årsaken til.
Prolapsoperasjon kan gi mange pasienter betydelig bedring på kort sikt. Det er samtidig viktig å forstå at en operasjon ikke nødvendigvis fører til fullstendig eliminering av smerte og funksjonshemming. Ved å justere dine forventninger og engasjere deg aktivt i rehabiliteringsprosessen, kan du forhåpentligvis oppleve et mer tilfredsstillende langtidsresultat.
