Spinal stenose kjennes ikke likt ut hos alle. En dansk studie publisert i august 2025, gjennomført av en forskningsgruppe med kiropraktorer og leger, viser at personer med stenose ofte har ulike mønstre for hvor smerten sitter. I denne artikkelen forklarer jeg hva det betyr for deg.
Hva er spinal stenose: kort fortalt
Spinal stenose betyr at det er trangt i ryggkanalen nederst i ryggen. Når nervene får mindre plass og kommer i klem, kan de bli irriterte og gi symptomer. Det kan typisk gi smerter, prikking eller nummenhet i ben og/eller rygg, og er en av de vanligste årsakene til isjiassmerter. For noen kommer plagene mest når de går eller står lenge. Mange opplever at det roer seg når de setter seg eller lener seg litt frem. Et typisk tegn er det vi kaller handlevogntegn, der den rammede henger over handlevognen i butikken for å få mindre smerter.
Årsaken til spinal stenose er som oftest aldersrelaterte forandringer i ryggen, det vi kaller slitasjeforandringer, men arv spiller nok også inn. Ledd kan bli større på grunn av påleiringer, leddbånd i spinalkanalen kan bli hovne, og mellomskiver kan bule litt. Alt kan bidra til å gjøre kanalene nervene går gjennom trangere slik at nerven(e) kan komme i klem. Dette er ikke farlig i seg selv, men hos noen blir det så trangt at nervene blir irriterte og gir smerter. Å ha kroniske smerter vet vi ikke er gunstig og det reduserer livskvaliteten til den rammede.
Det er mulig å få spinalstenose i hele ryggsøylen, oftest snakker vi om spinalstenose i korsryggen eller i nakken. I korsryggen har vi to hovedtyper: sentral spinal stenose og lateral spinal stenose (Lateral betyr til siden).
Sentral spinal stenose er tranghet i selve spinalkanalen der ryggmarg og nerver går gjennom. Lateral spinal stenose oppstår når det blir trangt for nerverøttene som går ut fra spinalkanalen, enten i de laterale recessene (på innsiden av sentralkanalen der nerverøttene er på vei ut av sentralkanalen) eller litt lenger ut i selve åpningen ut til siden som nerven går gjennom (foraminal stenose).
Noen med spinalstenose har bare bensmerter på én side, andre i begge ben, noen har også vondt i korsryggen, og noen har plager flere steder. Plasseringen av smerten kan altså variere fra person til person. Men, finnes det noen mønster for hvor smerten kjennes? Hvor stenosen eller trangheten sitter kan også påvirke hvor du kjenner plagene.
Hva fant forskerne
De danske forskerne samlet inn digitale smertediagram fra over 2379 pasienter med bekreftet spinal stenose i korsryggen. Hver deltaker markerte på en enkel kroppstegning hvor smerten kjentes. Deretter ble smertediagrammene analysert, slik at forskerne kunne identifisere vanlige mønstre hvor smerten er plassert.
Ut fra dette definerte de seks typiske mønster eller klasser smerten kan være fordelt på. Noen har mest på baksiden av ett ben, noen har både forside og bakside, noen har også vondt i korsryggen, og noen har smerter i flere områder. Mønstrene beskriver vanlige varianter, ikke en fasit for hver enkelt.
Det viktigste å ta med seg er variasjon mellom mennesker. Du og en annen med spinal stenose kan ha helt ulike smertebilder og likevel begge ha stenose. Derfor er det viktig å beskrive ditt eget mønster nøye, slik at det blir enklere å diagnostisere riktig diagnose.
De seks vanligste mønstrene
Nedenfor er de vanligste seks mønstrene eller klassene forskerne i Danmark identifiserte i sitt forskningstudie. Prosentantelen i parentes viser hvor stor andel av pasientene i studien som ble plassert i den respektive klassen:
- Klasse 1: Baksiden av begge ben (11,4 %)
- Klasse 2: Både forside og bakside av begge ben (8,7 %)
- Klasse 3: Baksiden av ett ben (26,1 %)
- Klasse 4: Baksiden av ett ben + korsrygg (21,0 %)
- Klasse 5: Forside og bakside av ett ben (22,9 %)
- Klasse 6: Flere områder samtidig (ikke bare rygg/ben) (9,9 %)
Mine tanker om hvorfor variasjonen er stor
Jeg mener den store variasjonen først og fremst handler om hvor nerven kommer i klem. Tranghet kan sitte i selve spinalkanalen, som vi kaller sentral spinal stenose, eller mer ute til siden der nerverøttene passerer, som vi kaller lateral spinal stenose. Når trangheten rammer ulike nivåer i ryggraden slik at forskjellige nerver kommer i klem, vil smerten selvsagt kjennes forskjellige steder i benet
Nerverøttene som går ned i benet fra korsryggen kan gi smerter i følgende områder:
- L1 nerverot: lyske og øvre del av fremre lår
- L2 nerverot: fremre og midtre del av låret
- L3 nerverot: fremre lår ned mot kneet
- L4 nerverot: innsiden av leggen og innsiden av ankelen
- L5 nerverot: utsiden av leggen, oversiden av foten og stortåen
- S1 nerverot: baksiden av leggen, utsiden av foten og lilletåen
Dette er de typiske smerteområdene, men vi ser også at det er noe overlapp og individuelle variasjoner.
Det finnes også flere årsaker til at det blir trangt. En mellomvirvelskive kan bule og trykke mot nerven forfra. Leddbåndet som ligger i bakveggen i kanalen, ligamentum flavum, kan bli fortykket og gi trykk bakfra. Fasettleddene kan bli større og snevre inn passasjen i sidekanalene. Hvilken kombinasjon av disse faktorene som dominerer hos den enkelte, vil påvirke hvordan smerten oppleves
Slitasjeforandringer i ryggen rammer stort sett ikke enkeltsteder, men heller et større område slik at pasienter gjerne har spinal stenose i flere nivåer av ryggvirvler samtidig og at det både er lateralstenose og sentral stenose samtidig.
I studien er alle disse årsakene samlet under betegnelsen spinal stenose, uten å deles inn i undergrupper etter eksakt årsak. Det er nyttig fordi det speiler hverdagen i klinikken, der pasienter ofte har en blanding av forandringer.
I denne forskningstudien har de identifisert at 9,9 prosent (Klasse 6) har smerter i flere områder og noen oppgir plager i nakken. Det kan henge sammen med at aldersforandringer som gir tranghet i korsryggen også kan finnes i nakken, og vi vet at de med spinal stenose i korsryggen er mer utsatt for å få stenose i nakken i tillegg (dette kalles tandemstenose). Lumbal stenose i seg selv gir vanligvis ikke nakkesmerter, men samme type forandringer kan forekomme flere steder i ryggsøylen.
Hvor plaget var pasientene, og hang det sammen med hvor smerten kjentes?
Forskerne undersøkte ikke bare hvor smerten var plassert, men også hvor mye den påvirket hverdagen. De målte smerte i ben og rygg og hvor mye funksjonen var redusert. Når de sammenlignet de seks mønstrene, lå gjennomsnittlig smerte og funksjon omtrent likt på tvers av gruppene.
Det betyr at to personer med helt ulik plassering av smerte kan være like hemmet i hverdagen. Plasseringen alene avgjør ikke hvor vondt du har eller hvor mye det begrenser deg.
En gruppe skilte seg litt ut. Personer med smerter i flere områder rapporterte oftere lang varighet av plagene og beskrev oftere sosial belastning. For disse pasientene er det ofte nyttig å se bredt på søvn, aktivitet i passende doser og støtte i hverdagen, i tillegg til tilpasset trening og andre tiltak for ryggen.
For deg som vil vite litt mer om hvordan plagene ble målt, ble smerte i rygg og ben vurdert med en enkel skala fra 0 til 10. Funksjon ble vurdert med Oswestry Disability Index, et validert spørreskjema som sier noe om hvor mye ryggplager hemmer hverdagsaktiviteter. Når disse resultatene ble sammenlignet mellom de seks mønstrene, var forskjellene små.
I praksis betyr det at mønstrene ikke kan brukes som en snarvei til å forutsi hvem som har mest smerter eller størst funksjonsnedsettelse. Mønstrene hjelper oss mest med å forstå og beskrive hvor smerten kjennes og da bidra til å diagnostisere hvilken nerve som ligger i klem, mens graden av plager må vurderes for seg.
Hva betyr dette for deg med spinal stenose?
- Det finnes ikke én riktig måte å kjenne stenose på.
- To personer kan ha helt ulik plassering av smerte og likevel være like hemmet i hverdagen.
- Det viktigste når du oppsøker helsepersonell, som feks kiropraktor eller lege, er at du beskriver ditt mønster: blant annet hvor smerten kjennes, hva som provoserer, og hva som lindrer, hvor smertefullt det er og hvor hemmet du er i hverdagen.
- Smertediagram er et viktig verktøy som bør være inkludert i utredning av pasienter med rygg og bensmerter.
Slik jobber jeg som kiropraktor
I vår klinikk starter vi med at du fyller ut inntaksskjema, som inkluderer blant annet smertediagram og skjema om funksjonsnedsettelse (det samme som er benyttet i forskningen fra artikkelen). Deretter har vi en rolig samtale der vi går gjennom hva som typisk provoserer (for eksempel ståing eller gåing lenge) og hva som lindrer (noen opplever bedring i litt fremoverlent stilling). Jeg undersøker styrke, følelse og reflekser i bena, ser på bevegelse og gange, og vurderer også hofteleddene for å utelukke andre årsaker til bensmerter.
Deretter oppsummerer vi funnene sammen og blir enige om veien videre. Planen vi lager følger vi en tid framover og justeres underveis etter hvordan du har det og responderer til feks behandlingen som gis. Om vi trenger videre utredning (for eksempel henvisning til ryggkirurg), snakker vi om det og hvilke muligheter som finnes.
Dette sier studien ikke (men som er greit å vite)
- Et smertediagram viser hvor det gjør vondt, men sier ikke alt om hvordan det føles, for eksempel stikking, brenning eller nummenhet.
- Resultatene viser mønstre hos mange, de er ikke en fasit for enkeltpersoner.
- Studien forteller ikke hvem som bør vurderes for kirurgi eller hvem som passer best for konservativ behandling. Slike valg krever en helhetsvurdering av symptomer, nevrologiske funn, gangdistanse, livskvalitet, respons på tiltak og bildediagnostikk, samt dine mål og preferanser.
- Studien undersøker ikke behandlingseffekt. Den sammenligner ikke kirurgi, injeksjoner, trening, manuell behandling eller medisiner.
- Studien sier ikke noe sikkert om prognose, for eksempel hvor lenge plagene varer. Den er tverrsnittlig og har ikke oppfølging over tid.
- Mønstrene er ikke knyttet til nøyaktig nivå eller side på MR. De kan derfor ikke alene peke ut hvilken nerverot som er påvirket.
- Årsakene til trangheten er ikke delt i underkategorier. Alle varianter av stenose er samlet under samme diagnose.
- Smertediagram fanger ikke daglige svingninger eller aktivitetsavhengighet utover det pasienten markerer der og da.
Kort sagt: Vi bruker forskningen som et verktøy for å forstå og snakke om smertemønstre, ikke som en behandlingsfasit. Beslutning om kirurgi tas i samråd med ryggkirurg når konservative tiltak ikke gir tilstrekkelig bedring eller ved tydelige, progressive nevrologiske utfall.
Oppsummert
Spinal stenose kjennes forskjellig ut fra person til person. I denne store danske studien med over 2000 pasienter ble seks vanligste smertebilder identifisert. Smertenivå og funksjon var i gjennomsnitt like på tvers av gruppene, mens de som hadde smerter i flere områder oftere hadde plager som hadde vart lenge og ga økt sosial belastning. Dette betyr at hvor smerten kjennes sier mest om hvilke nerver som kommer i klem fra stenosen, ikke nødvendigvis hvor mye du er plaget. I klinikken bruker jeg smertediagram som en del av utredningen av pasienter med mistanke om spinal stenose. Den danske forskningen er nyttig, men valg av videre utredning eller behandling, inkludert vurdering for kirurgi, avgjøres ut fra helheten inkludert hvor plaget du er og hvor lenge du har vært plaget.
