Når vi snakker om smerter i muskler og ledd, hører vi ofte om triggerpunkter (også kalt muskelknuter), men hva er disse triggerpunktene egentlig?
Hva er triggerpunkter/muskelknuter?
Triggerpunkter er små områder i musklene, med unormalt mye spenning og kan føles som små knuter. Disse områder er ikke bare ømme, men de kan også noen ganger gi smerter til andre steder på kroppen. For eksempel kan et triggerpunkt i musklene omkring hoften eller låret gi smerter hele veien ned i kneet (1,2). Dette skaper ofte forvirring rundt hva den egentlige årsaken til smertene er, og kan i verste tilfelle lede til feilbehandling.
Triggerpunkter inndeles overordnet i to kategorier:
1. Aktive triggerpunkter – er triggerpunkt som konstant forårsaker smerte og ofte gjenkjennes som den smerte, man allerede opplever. Personer som opplever denne form for smerte i kneet forveksler det ofte med kneartrose eller andre lidelser. Virkeligheten er ofte at det er sammensatt med flere faktorer som årsak til smertene.
2. Latente triggerpunkter - Disse triggerpunktene er til stede i musklene, men de gjør kun vondt, når de trykkes på, og de kan føre til stivhet, nedsatt bevegelse og funksjon over tid. Et godt eksempel på latente triggerpunkter, er når man får smerter i setemuskulaturen etter å ha sittet ned i lengre tid.
Hvorfor oppstår triggerpunkter?
Det kan være flere årsaker til at triggerpunkter oppstår. En av de hyppigste årsakene er på grunn av overbelastning av musklene. Overbelastning oppstår ved for mye belastning på kort tid uten tilstrekkelig restitusjon (too much, too soon). En annen årsak kan være skader i muskler og ledd, for eksempel ved en klassisk strekk, som samtidig kan skape spenninger i de omkringliggende muskler. Uhensiktsmessige kroppsstillinger og stress er også faktorer som kan øke sannsynligheten for at triggerpunkter oppstår (3).
Hvordan kan triggerpunkter gi knesmerter?
Selv om smerter i kneet ofte forbindes med selve kneleddet, kan problemet faktisk stamme fra musklene omkring det. Triggerpunkter i musklene i hofte, lår og legg kan sende smerte til kneet og gi følelsen av, at smerten kommer fra selve leddet. Dette kalles "referred pain", altså referert smerte eller utstrålende smerte.
Den mest aksepterte teorien om hvorfor refererte smerter oppstår, er at nervesignalene som kommer fra muskler, ledd, hud og organer følger samme «transportvei» via ryggmargen og opp til hjernen. Noen ganger gjør dette at hjernen får problemer med å skille hvor smerten kommer fra, og hjernen kan derfor «tolke» smertene til å komme fra et annet område enn det som det egentlig gjør (4). Så enkelt sagt kan et triggerpunkt i hoften gi utstrålende smerter til kneet fordi nervebanene overlapper i ryggmargen.
Et spørsmål som ofte oppstår i forlengelse av dette er hvilke muskler og triggerpunkter er det som oftest gir knesmerter? Det er det vi skal finne svaret på nå.
Hvilke muskler med triggerpunkter er de som oftest gir knesmerter?
Her kommer som lovet en kort gjennomgang av de vanligste muskler som gir refererte smerter til kneet, med en illustrasjon over hvor musklenes triggerpunkter oftest sitter (markert med et kryss) og hvor de gir smerter (sterkere/mørkere rødfarge indikerer at det er der flest opplever smerter). Kanskje er det noen av utstrålingsmønstrene som passer med de knesmertene du opplever?
Rectus femoris (den rette lårmuskelen):
Muskelen er en av våre store muskler på forsiden av låret og er en av de fire muskler som utgjør muskelgruppen quadriceps. Smerter fra triggerpunkter i rectus femoris merkes ofte på forsiden av kneet omkring kneskålen.
Vastus medialis (den mediale brede lårmuskelen):
Utgjør også en av de fire musklene i quadriceps, og er den muskelen i gruppen som ligger mest mot innsiden av låret. Utstrålende smerter fra muskelen merkes typisk på innsiden av kneet som er vist på tegningen.
Vastus lateralis (den laterale brede lårmuskelen):
I motsetning til vastus medialis, så er vastus lateralis den muskelen i quadriceps som ligger mest på yttersiden av låret. Ikke overraskende merkes den utstrålende smerten på yttersiden av låret og kneet.
Gluteus minimus (den lille setemuskelen):
Den lille setemuskelen er som navnet indikerer den minste av de tre setemuskler vi har. På tross av at muskelen er liten av navn og plassert i hoften kan den gi plagsomme utstrålende smerter på yttersiden av kneet.
Hamstrings:
Hamstrings er en muskelgruppe bestående av 3 muskler på baksiden av låret. Musklene utspringer fra undersiden av bekkenet og går på baksiden av lårbenet og ned til kne. Musklene gir ofte utstrålende smerter langs baksiden av låret og i knehasen.
Gastrocnemius (tykkleggen):
Gastrocnemius er den største leggmuskelen vi har og består av to deler som ligger på baksiden av leggen. Triggerpunktene her gir ofte smerter på baksiden av kneet i knehasen.
Popliteus (knehasemuskelen):
Starter på yttersiden og går på tvers av knehasen og fester seg på innsiden av kneet. Pasienter med triggerpunkter i popliteus opplever ofte utstrålende smerter i knehasen.
Hvordan behandles triggerpunkter?
Til behandlingen av triggerpunkter vil en kiropraktor ofte bruke flere forskjellige teknikker som manuell teknikk, tørrnåling (dry-needling) og trykkbølgebehandling. Alle disse tre behandlingsformer har vist god effekt i forhold til å redusere knesmerter hos knepasienter. (5, 6, 7) En mer dyptgående forklaring av teknikkene kan leses i artikkelen («Behandling av muskelknuter ved kneartrose»).
Hva kan du selv gjøre?
Mens det alltid er nyttig å få profesjonell hjelp, finnes det noen ting du kan prøve selv for å lette smertene og redusere risikoen for nye problemer:
Fysisk aktivitet og trening: Regelmessig trening og tøying av musklene i lårene og leggene kan bidra til å redusere spenningene i området.
Bruk en massasjeball: Dette kan hjelpe deg med å løsne opp stramme muskler og redusere ubehag fra triggerpunkter.
Unngå overdreven belastning: Hvis du vet at en aktivitet, som løping på harde overflater, forverrer smertene, bør du vurdere i en periode å bytte til noen alternative treningsformer som svømming eller sykling. Hvis du opplever smerter i forbindelse med jobb, bør du prøve å endre arbeidsstilling ofte og unngå langvarige statiske stillinger.
Når bør du oppsøke hjelp?
Det kan være vanskelig å vite når det er på tide å oppsøke profesjonell hjelp. Gode pekepinner kan være hvis smertene begynner å påvirke hverdagsaktiviteter som å gå, løfte eller sove, hvis du opplever en følelse av svakhet i kneet eller hvis hjemmetiltak som tøyning og endring i belastning ikke hjelper. Hvis du opplever noen av disse tingene kan det være lurt å ta kontakt med en spesialist. Det kan være en kiropraktor, fysioterapeut eller annet helsepersonell med god kjennskap til triggerpunkter og behandling. Spesialisten vil gjøre en grundig vurdering og finne den behandlingsplanen som passer best til dine behov.
Med tidlig behandling reduserer man sannsynligheten for at symptomene utvikler seg i negativ retning. Og som vi så alt for godt kjenner fra hverdagen ellers, er de problemer man lar vokse og gro over tid vanskeligere å gjøre noe med, enn dem man håndterer betimelig.
