Knesmerter er en av de hyppigste årsaker til funksjonsnedsettelse hos voksne mennesker. Det estimeres at halvparten av alle voksne mennesker får problemer med knesmerter (1). For personer som opplever dette kan både livskvaliteten og humør reduseres, i tillegg til at det ofte har økonomiske konsekvenser.
Smertene kan gjøre det vanskelig å sitte på kontorstolen på jobb i lengre tid, gjøre at man er nødt til å ta en ufrivillig pause fra paddelsesongen eller at man ikke kan gå den skituren man har lyst til.
Årsakene til knesmerter kan være mange og ofte er den største utfordringen at forskjellige typer skader kan presentere seg på den samme måte. Noen ganger kan knesmertene også stamme fra andre steder i kroppen, sånn som for eksempel hoften (kaldes refererte smerter). Heldigvis har utdannet helsepersonell gode verktøyer og forutsetninger til å skille mellom forskjellige skademekanismer. Med en god anamnese og grundig undersøkelse, får man en god pekepinn på hvor knesmertene kommer fra.
De beste behandlingsresultat oppnås når pasientene selv også er med på laget og yter en egen innsats. En forutsetning for dette er at pasienten har en god forståelse for hvilke årsaker som ligger bak de knesmertene som de opplever. Dagens artikkel fokuserer på de hyppigste årsaker til smerter på utsiden av kneet. Forhåpentligvis kan du bli litt klokere på årsaken til dine knesmerter og dermed hjelpe deg til å ta bedre valg for din egen helse.
1. Smerter fra musklenes triggerpunkter/muskelknuter:
Triggerpunkter er små områder i musklene, med unormalt mye spenning, som kan gi knesmerter. Disse kommer ofte på grunn av overbelastning i musklene. Triggerpunkter i muskler på siden av låret, baken og leggen kan gi smerter på utsiden av kneet. Knesmertene kan oppleves både i hvile og ved aktivitet. For å undersøke hvilken muskel smertene kommer fra, kan man trykke i de forskjellige muskler og se om det kan reprodusere noen av de «kjente» smerter. Les mer om triggerpunkter som kan gi knesmerter og hvordan disse behandles her (behandling av muskelknutar i kneet).
2. Lateral meniskskade
Menisken på utsiden av kneet er en støtdempende struktur i kneleddet bestående av brusk. Skader på menisken kan komme over tid som degenerasjon eller plutselig ved et traume. Den laterale (ytterste) menisk er mer utsatt for skader enn den mediale (innerste) menisk, da den laterale har mer bevegelighet og får større belastning ved rotasjonsbevegelser (2). Ved mistanke om meniskskade krever det MR for å stille nøyaktig diagnose. Forskjellige typer av skader oppstår i menisken med både avrivninger, revner og avklemming. I de fleste tilfeller blir meniskskadene bedre uten operasjon, etter perioder med avlastning, manuell behandling, tilpasset fysisk aktivitet og øvelser. Hvis det derimot oppstår avlåsning av kne og forekommer uttalt reduksjon i knefunksjonen bør man ta øyeblikkelig kontakt med lege.
3. Laterale kollateralligament (LCL skade)
Det laterale leddbåndet er en av kneets viktigste stabiliserende strukturer. Leddbåndet forhindrer at kneet «sklir» utover ved belastning. Skader på leddbåndet kommer oftest etter traumer som tvinger kneet utover, der leddbåndet blir strukket utover sin tåleevne. Skaden inndeles i 3 grader avhengig av alvorlighet, med grad 1 som det minst alvorlige. De mest klassiske tegn på lateral leddbåndsskade er hevelse og smerter på utsiden av kneet ved berøring (3). Behandlingen avhenger av hvor alvorlig skaden er. Grad 1 og 2 skader med fravær av løshet i kneet behandles ofte konservativt - Det vil si trening, manuel behandling og øvelser med gradvis økning i belastningen. Grad 3 skader behandles operativt (3). Ved mistanke om skade på det laterale ligament kan det være en god ide å ta kontakt med autorisert helsepersonell.
4. Iliotibialbåndsyndrom (løperkne)
Iliotibialbåndsyndrom, også kalt løperkne, er smerter på utsiden av kneet som kommer av overbelastning (too much, too soon), ofte i forbindelse med aktiviteter som løping (4). Det kan også forekomme hyppig ved aktiviteter som sykling, tennis og ski. Iliotibialbåndet er en lang senelignende struktur som går på utsiden av låret og teorien er at denne blir irritert etter gjentatte bøye og strekke bevegelser i kneet (5). I starten vil smertene merkes etter fullført aktivitet, men vil så gradvis tilta hvis man ikke gjør justeringer i forhold til belastningen. Behandlingsstrategien vil i første omgang være justering av belastning, samt implementering av øvelser for å styrke omkringliggende muskler og strukturer. Manuel behandling fra autorisert helsepersonell med fokus på triggerpunkter og utstrekning av stram muskulatur har også vist god effekt (5).
5.Patellofemoralt smertesyndrom
Dette er en tilstand som gir diffuse knesmerter, ikke kun på utsiden, men også på fremsiden av kneet. De mest typiske tegn på patellofemoralt smertesyndrom er knesmerter som forverres etter at man har sittet ned i lengre tid og gått i trapper. Tilstanden ses hyppigere hos kvinner enn menn. Ungdom og voksne under 60 år er de aldersgrupper som er mest utsatt (6). Den mest effektive behandling mot patellofemoralt smertesyndrom er å styrke muskulaturen rundt kne og hofte (6). Mange pasienter har også gode erfaringer med manuell behadling.
6.Slitasjegikt i kneet (kneartrose)
Kneartrose kan komme med alderen, og oppstår etter mange års belastning. Det er en naturlig prosess og mange går gjennom livet uten å legge merke til det. Denne prosess resulterer ofte i at ledspalten blir mindre, da anndelen av brusk i kneleddet blir redusert, og hos noen fører dette dessverre til gradvis nedsettelse i kneets funksjon og bevegelse. Lyspunktet er at man ofte kan komme langt ved riktig fysisk trening, for å styrke muskulaturen rundt, sånn at det kan redusere belastningen på kneet. Livstillsendringar som bedre kosthold og vekttap er også viktig i denne sammenheng (7).
7. Slimposebetennelse (bursitt)
En slimpose er en slimlignende struktur som finnes rundt omkring i hele kroppen der muskler, sener og ligamenter krysser over fremstående benstrukturer. Slimposens funksjon er å redusere friksjonen sånn at bevegelse går lettere. Irritasjonen/betennelsen kommer som resultat av vedvarende trykk eller etter et direkte traume mot slimposen. Knesmertene fremprovoseres typisk når man bruker de muskler som har «kontakt» til den irriterte slimpose. Behandling er avhengig av årsaken som ligger bak betennelsen, men vil alltid inneholde justering av belastning, sånn at slimposen får tid til å hele.
8. Peroneus nerveirritasjon (Nervus pernoneus kompression)
Nervus peroneus er den nerve i benene som er mest utsatt for kompresjon. Nerven er «sårbar» der den går nedover på utsiden av kneet. Kompresjonen på nerven kan komme fra bruken av for stramme støvler (fx. skistøvler) eller langvarig kryssing av beina. Smertene kan føles som en prikkende og summende følelse på utsiden av kneet (8). Viktige ledd i behandlingen er å identifisere og redusere de faktorer som provoserer nerven. Hvis man opplever å få det man kaller dropp fot, hvor man ikke klarer å løfte foten ordentlig, skal man ta kontakt til lege ved første anledning (8).
9. Overbelastning av musculus popliteus (knehasemuskelen)
Musculus popliteus er en muskel som ligger på baksiden av kneet, og er en viktig muskel for stabilitet i kneet. Overdrevet gang eller løping i nedoverbakke er ofte det som ligger bak overbelastningen. Pasienter med denne problematikk forteller ofte om en skarp smerte på utsiden av kneet ved gang i nedoverbakke. Behandlingen fokuserer på justering av belastning, samt trening og øvelser for å styrke omkringliggende muskulatur.
10. Svakhet i hofteabduktorer (gluteus minimus og medius)
Manglende styrke i muskler som gluteus minimus og medius er med til å øke belastningen på kneet. Følger av denne økende belastning er at den muskulære kontroll av kneet blir dårligere og man er mer disponert for å få overbelastningsproblematikker (9). For å bli kvitt plagene vil opptrening av den relevante muskulatur være sentralt.
Oppsummering:
Årsaken til smerter på utsiden av kneet kan være mange, og her har vi bare gjennomgått noen av de få mulighetene som kan ligge bak. Er du en av dem som har utfordringer med knesmerter, og samtidig er usikker på hva som forårsaker disse, kan det være en god ide å ta kontakt med autorisert helsepersonell, herunder kiropraktorer. Som kiropraktorer kan vi hjelpe deg med en grundig undersøkelse for å identifisere årsaken bak smertene og sørge for at du får den best mulige behandling.
